TV-debatter

Det er en historisk dag i Storbritannia. I dag er det nemlig tv-debatt mellom de tre partilederne Cameron, Clegg og Brown. Og det er første gang i britisk politisk historie at det holdes lederdebatt på tv. Vi er vant til dette fra Norge og ikke minst fra USA. Men ikke britene...

Frykt har vært hovedårsaken til at mange ledere ikke har vært villig til å stille opp i debatter. Noen har også tidligere meldt sin interesse, men det har aldri før blitt noe av.

Men i år skjer det, etter at Brown var den siste av de tre som ga sitt samtykke. Og vi forstår hvorfor; Brown er ikke den fødte tv-politikeren. Han er mumlende, litt mutt og til tider noe sur. Nå har pr-enheten i Downing Street brushet han opp. Han smiler mer, han har senket skuldrene og fremstår tryggere. La oss se etter dette i debattene.

Både Cameron og Clegg er bedre i offentligheten enn Brown. I alle fall i forhold til opptreden. De er bedre til å kommunisere, de er dyktigere retorisk og derfor bør disse debattene favorisere dem. Cameron har mest å tape på å gjøre en dårlig figur, fordi han er ansett som den beste taleren. De konservative har også et lite forsprang på meningsmålingene. Argusøyne vil derefor være på Cameron. Vil han produsere noe politikk? Eller blir det bare innpakning.

Clegg kan bli en joker i valget hvis resultatet blir i nærheten av det målingene nå viser. Liberaldemokratenene er tradisjonelt klemt mellom de to store på grunn av valgordningen. Men nå ligger det an til dødt løp og da får Clegg kanskje en funksjon. Derfor er mange nyskjerrig på hva han får til. Og hva med stakkars Brown da? Vil han matche de to unge?

Formatet favoriserer Brown siden debattene blir veldig regiserte i format. Det klaget Cameron på i dag morges, at debattene blir for stive i formen. Så usikkerheten bygger seg opp, selv hos han som i utgangspunktet er best til å opptre.