Desperate tider

Jeg skrev i går om et mulig samarbeid mellom Labour og LibDem. Etter den meningsmålingen jeg viste til, har i dag Clegg gått ut og både kritisert Labour og Brown, og gjort det klart at LibDem ikke umiddelbart vil støtte Labour i tilfellet et "hung Parliament". Ikke at det kom som en overraskelse, siden Clegg lenge, og fra før han skvatt opp på målingene, har sagt at partiet ikke vil forplikte seg til samarbeid til høyre eller venstre før valgresultatet er klart. Men på sin pressekonferanse i dag morges nyanserte han dette med valgresultatet og sa at det ikke bare hadde med antall seter i underhuset å gjøre. Det hadde like mye å gjøre hvor godt de to andre partiene gjorde det i forhold til generell oppslutning. Dette er en fornuftig strategi av minst to grunner.

Den ene grunnen er at LibDem alltid har ønsket å endre valgsystemet i retning av forholdstallvalg, slik vi har i Norge. Ved å signalisere til de to andre at i et eventuelt samarbeid ønsker LibDem å se på totaloppslutning er et sterkt signal om endring av valgsystemet. Spesielt hvis velgerne gir partiet et mandat á la det de har på målingene nå, kan endring av systemet komme fortere enn vi tror.

Den andre grunnen er at LibDem, ved å komme med dette utspillet, muligens kan unngå taktisk stemming på valgdagen og et uønsket taktikkeri i valgkampen. For det er kanskje noe som kan slå tilbake på han selv. For hvis graden av usikkerhet er stor på valgdagen, er det mye som taler for at velgerne fort faller ned på det sikre og trygge (les konservativt eller Labour). Uten erfaring fra Downing Street vil da Clegg bli taperen.

Så budskapet fra Clegg er klart: velgerne må stemme på sine respektive partier, så vil den totale nasjonale oppslutningen samt partienes antall seter i underhuset enda være styrende for hva LibDem kommer til å gjøre 7. mai, dagen etter valget. Hvis det blir et underhus uten rent flertall.

Brown prøvde seg i dag på å appellere til LibDem med å være med å diskutere et knippe med politiske og konstitusjonelle reformer som de eventuelt kunne enes om. Selvsagt i et forsøk på legge føringer på et mulig samarbeid. Men Clegg dyttet det hele til side, og stemplet Brown som en desperat leder som ønsker å endre systemet først når han ligger an til å tape. Som Clegg sa: "I think there is something desperate, frankly, about a Labour Party and their leader Gordon Brown who now try to present themselves as agents of reform and progress when for 13 years they have been a stubborn block to reform and progress."

I morgen er det duket for ny tv-debatt fra Bristol, ledet av Skys Adam Boulton. Den skal handle om utenrikspolitikk. I morgen torsdag blogger jeg litt om det rett før debatten tar til.

Intervju i Dagbladet - http://www.dagbladet.no/2010/04/21/nyheter/storbritannia/utenriks/11379027/