Det er på tide å våkne etter sommerdvalen. Det politiske bilde snører seg sammen i Storbritannia. Og Labour har hovedrollen i to begivenheter som i dag er viktige å registrere; den ene er lanseringen av Tony Blairs bok A Journey, mens den andre er begynnelsen på sluttspurten om hvem som blir ny leder i Labour. Den ene begivenheten, den mer en 600-sider lange historien til Blair, ser bakover, mens den andre handler om fremtiden. De to begivenhetene tangerer likevel hverandre.

Som alle memoarer, har også deler av Blairs bok lekket ut på forhånd. I kveld sendes et intervju med Blair på BBC 2 kl 20 gjort av Andrew Marr. Mye av innholdet har kommet ut i aviser og magasiner de siste ukene, og reaksjonene er vel ikke så veldig overraskende. Blair har hatt en anstrengt forhold til Brown, kanskje mer anstrengt enn det som er kommet ut tidligere. Likevel ser bilde ut til å være ambivalent, siden Blair lovpriser Brown på mange områder. Blair så allikevel aldri på Brown som et statsministeremne. Men som han sier, det var noe partiet og velgerne selv måtte finne ut. 6. mai i år kom vel den dommen!

Den andre begivenheten tangerer den første fordi den har med rekken av Labour-ledere å gjøre. Hva kan en ny leder lære av Blair og evt Brown? På hvilke områder vil det være fornuftig å ta med seg New Labour-filosofien? Og hvor trenger den nye lederen å gå videre? De fem kandiatene; Ed Balls, Ed og David Miliband, Diane Abbott og Andy Burnham kjemper om embete. Slik det ser ut nå, første dagen hvor partiets medlemmer har mulighet til å stemme på sin kandidat, står det mellom brødrene Miliband. Men Ed og strorebror David er litt forskjellige i sin tilnærming. Ed mer venstrevridd enn David, og blir dermed sett på som hellende mer mot Browns side av partiet. David er likere på Blair, og var under Blair ansett som Blairs kronprins i partiet. David vil fortsette Blairs politikk og New Labours reformer. Der såes det mer tvil om Ed. Han vil etter alle solemerker bevege partiet enda mer til venstre.

Den andre Ed, nemlig Ed Balls var Browns nærmeste venn og medarbeider de tre årene Brown var statsminister. Det er ingen tvil om hvor han står i partiet, og mange både i partiet og i opinionen frykter nok en for direkte videreføring av Browns linje. De to mer ubeskrevne bladene i kampen, Abbott og Burnham har ingen sjanse til å vinne. David og Ed Miliband er de store favorittene, men en splittelse av stemmene mellom dem kan godt føre til at Balls klarer å snike seg mellom dem.

Min støtte går til David Miliband, fordi jeg tror han er den som har størst sjanse til å få Labour tilbake i posisjon. Følg med i ukene som kommer. Vinneren annonseres 25. sept, én dag før Labours landsmøte åpner i Manchester. Der vil jeg være å følge begivenhetene ringside.