Hvem kan samarbeide med hvem?

Det nærmer seg valgdag. Mye oppmerksomhet rettes nå mot partienes taktiske utspill for å forberede både velgere og partier på et "hung Parliament". Hvem kan samarbeide med hvem? Og hvilke småpartier kan en forvente støtter de store partiene, hvis situasjonen etter valget skulle kreve det for å få til et flertall? Labour og LibDem har lenge samarbeidet i koalisjoner, både i Wales og Skottland (nå styres Skottland av en SNP mindretallsregjering). Siden LibDem ble grunnlagt i 1998, har både partiet og deres ledere favorisert Labour i samarbeid fremfor de konservative. Clegg har, som vi har sagt før, ikke gjort opp status for hvem han eventuelt vil samarbeide med hvis det scenariet oppstår. Og det har han gjort lurt i.

De konservative har liten erfaring med koalisjoner. Få har vært interessert i samarbeid og de har selv vist liten interesse. Dette har naturlig nok sammenheng med at de stort sett har vært mektige nok og i flertall nok til å styre på egenhånd. Vi må huske at det konservative partiet er Vest-Europas mest suksessrike parti i hele det tyvende århundre, med flest år ved makten. Nå har de inngått en ny allianse med Ulsterunionistene (UUP) i Nord-Irland. De håper også på støtte fra provinsens største parti, The Democratic Unionist Party i tilfellet et dødt løp. For unionistene i Nord-Irland har støttet de konservative før. Blant annet under John Major mot slutten av hans tid i Downing Street i 1996/7. Unionistene i Nord-Irland var skeptiske til Majors fredsprosess og sa de kunne støtte han i underhuset hvis han ikke ga Sinn Fein (SF - politiske fløyen til IRA) amnesti i forhandlinger uten våpen innlevert fra IRA. Major måtte imøtekomme unionistene på dette kravet, og derfor kom ikke fredsprosessen i Nord-Irland særlig lenger før Blair kom til makta i 1997.

Så kanskje kan Cameron få drahjelp fra Nord-Irland hvis han mangler noen få seter for å få flertall. Men UUP tok bare ett sete av Nord-Irlands 18 valgkretser i 2005. Så Cameron må egentlig prøve å overtale DUP siden de har ni seter, og ti mandater kan komme godt med. Han kan ikke regne med støtte fra SF, ei heller fra The Social Democratic and Labour Party, de to nasjonalistiske partiene. Derfor drar også Cameron til Nord-Irland i dag, tirsdag, for å få så mye støtte til UUP som mulig.

Mange fremstående politikere i Labour og LibDem appellerer til velgere i dag om å stemme taktisk. Dette er vanlig i dette systemet, men det er mer snakk om dette denne gangen siden partiene ligger så tett på målingenen. Taktisk stemmegiving kan holde de konervative ute eller holde Labour ute. Mange LibDem-velgere har tidligere stemt taktisk og ofte stemt etter plan B. Altså sitt alternativ nummer to. Nå burde alle LibDem-velgere stemme på sitt parti siden denne muligheten er historisk i forhold til å endre valgsystemet. Taktisk stemmegiving kan igjen sementere to-partisystemet, noe alle LibDem tilhengere må prøve å unngå. Det er også viktig for LibDem at Labour ikke blir like lite som de selv var. Da kommer de ikke i den viktige vippeposisjonen som Clegg trenger for å forhandle om et nytt system.